Skulder oppdatering.

Nå er det igjen en stund siden jeg har lagt igjen spor på at jeg fortsatt blogger.

Siste innlegget handlet om at jeg har fått en skulderskade som gjør at treningen ble satt flere skritt tilbake. Jeg hadde en lang periode der jeg hadde så problemer at eneste formen for trening jeg kunne gjøre var kondisjon. Og, jeg kan ikke fordra kondisjonstrening, mildt sagt. Jeg gjør det, men jeg kjører sjelden( eller aldri) rene kondisjonsøkter.

Status siden siste innlegg er at jeg ser ut til å klare meg uten operasjon, og dette er helt fantastisk! Jeg responderer relativt greit på konservativ behandling med fysioterapi. Jeg er hos fysio en gang i uken hvor skulderspesialisten følger med opp. Jeg får stadig nye øvelser og jeg har funnet ut at jeg responderer bra på kinesio tape. Denne hjelper meg til å være fokusert på å holde skulderen på plass.

Øvelsene jeg gjør er mye av de samme jeg har gjort tidligere. Det er lite frivekter ettersom det er for tidlig, med tanke på støttemusklene mine i skulderen ikke er så aktive som de skal, enda. Jeg må være såpass ærlig at jeg synes det er kjempe kjipt at jeg gjør de samme øvelsene, men med mye mindre vekter. Det er en liten påminnelse på hvor langt jeg egentlig hadde kommet innen styrketrening. Men jeg prøver å være positiv, å tenke at til syvende og sist kommer jeg tilbake der jeg en gang var.

Jeg fikk som sagt en liten nedtur da skulderen ga med så store problemer, i perioder førte det til egentrening noe jeg absolutt ikke trives med. Dette ga utslag på treningsglede og lite energi. Det ble ett ork å trene, og jeg kom meg absolutt ikke på mitt lokale Elixia senter. Lite energi førte til at jeg sov mye og orket lite. Nå er jeg igjen tilbake med noe mer treningsmotivasjon og glede. Dette merkes på energinivået og ikke minst- Humøret :o) !

Slik ser min kjøre skulder ut- store deler av tiden!

Status presens; major setback

Nå har jeg for første gang fått oppleve hvor lite som skal til, for at det skal skje så mye. Jeg snakker om at muskler er ferskvare! 

Jeg har en stund slitt med at den ene skulderen min plutselig lager rare lyder og får en litt merkelig stilling. Det er som at ved ett lite rykk, og ett dytt er den tilbake på plass. Vel, jeg fikk bekreftet dette av en fysioterapeut som er spesialist på skuldre. Jeg har lett  hyper mobile ledd, og har for slække muskler rundt skulderleddet. Dette medfører at min kjære, rare skulder delvis hopper ut av ledd. Derav de rare lydene og den merkelige stillingen den til tider har. For å ikke snakke om smertene og nummenheten som dukker opp i fingrene etter en liten runde med løft, bråe bevegelser eller i det hele tatt noe som tilsier at jeg må jobbe med armen ut fra kroppen. 

Jeg har fått øvelser fra fysio som skal hjelpe meg til å dra skulderen tilbake i rett posisjon slik at den ikke hopper ut av ledd. Jeg har visst nok ikke treng små nok muskelgrupper, noe som har bidratt til at skuldrene mine blir dyttet fremover, og ikke dratt tilbake slik at de ligger korrekt i leddskålen.
     Det blir mye slyngetrening, lette vekter og stabiliserende øvelser fremover. I starten skal jeg jobbe godt med armene inntil kroppen, og unngå å løfte hendene over hodet. De siste ukene har jeg jobbet med kunn vekt av mine egne armer, og det er jammen meg vondt nok. Det vil med andre ord si, ingen skulderpress. Og det er favoritt øvelsen min blitt. 

Jeg som var så innmari godt igang med å få volum på skuldrene mine også. Fillern! Jeg ser nå, ikke sakte, men BRÅTT at det meste av volum er forsvunnet. Det er kjipt, megakjipt om jeg får si det selv. 

For å fokusere på noe positivt, kan jeg fortsatt trene biceps og triceps. Jeg må bare lære meg å fokusere på de litt mindre musklene som sitter på ryggen, slik at de hjelper til med å få rett stilling på skuldrene mine. 

Det gledelige er at hvis det viser seg å fungere med trening, slipper jeg langvarige plager, og i best fall slipper jeg kirurgisk inngrep:) Og med stabil skulder, er det lettere å bygge seg opp igjen i ettertid! 

Så etter timen hos fysio idag, endte jeg opp med at skulderen min ble tapet på plass :o) Spennende å se hvordan den fungerer når jeg skal tilbake på jobb i morgen! Har denne noe effekt, skal jeg virkelig tape den opp igjen, da er det vel verdt pengene sine :o) 

Legger ved noen bilder fra de siste dagene. Beinhinnebetennelsen har også kommet tilbake, så en dårlig skulder, og to kranglete legger resulterte i nye sko :) Den nye modellen av Asics Gel Noosa tri :) Veldig veldig fornøyd med den skoen! Lett på foten, og god demping! 

Lite hjertesukk fra en som har funnet ut hvor fort muskler faktisk forsvinner :o) 

Nattblogging og kostholdshjelpemidler

Nå er det 12 uker siden siste nattevaktshelg, så nå er det tid for ny nattevaktshelg. Da blir det naturlig nattblogging". Utfordringer rundt 3 delt turnus og trening/kosthold har jeg laget ett eget innlegg om tidligere.

Innlegget idag skal dreie seg om mitt nr 1 hjelpemiddel for å kontrollere inntakt av karbohydrater, fett og proteiner. Dette heter Lifesum, og det kan du få lastet ned gratis til din telefon. Jeg har iPhone, og er storfornøyd. Her er det registrert en database med matvarer, som du enkelt kan legge inn ved å scanne strekkoden på matvaren du spiser. På denne måten har jeg blitt veldig bevist på hva en matvare består av. Fått meg noen "aha" øyeblikk med tanke på karbohydrater hvertfal! oppgraderer man til "Gullkonto" får man også vite hvor mye mettet og umettet fett det er i en vare, samtidig med raske eller langsomme karbohydrater. Det er gull verdt, og har gjort ting enklere på handletur. Det er jo så lett å bare ta den opp av lomma å scanne :) Du kan også legge inn egne matvarer som ikke er registrert, og egne oppskrifter slik at om du baker, regner den ut kcal og andel fett, karbs og proteiner når du veier bakverket ditt! Ingen unnskyldning her gitt!
Man kan også veldig litt selv om man ønsker å bruke noen "standard oppsett" på dietter som ligger lagret.

Slik ser dagens sammensettningshjul ut. 

                                      

det forskjellige standard diettene som er lagret. 

                                 

Jeg for min del bruker høy-protein diettet etter som målet mitt er å bygge litt muskler.
Jeg har for tiden prøvd ut en kosttilskudd som heter CLA. Dette har som mål å økte fettforbrenningen samtidig som man ikke mister muskelmasse. Jeg har hittil brukt 90 kapsler, og er spent på om det faktisk fungerer. Snart er det tid for ny kroppsscanning, så da får man sett om det fungerer. Jeg har lagt meg til en vane, at jeg scanner kroppen hver 3 mnd. Dette for å se om det faktisk er noe fremgang, og for å motivere meg i perioder hvor man har lite motivasjon. Tallene på en slik scan lyer aldri. Du kan få en opptur, eller en nedtur. For meg er det ett fett hvor mye baderomsvekta mi viser. Den sier noe om hvor mye jeg veier, men ikke hva som gjør at jeg veier det jeg gjør. Ikke hva som er fett, og hva som er muskler. For meg spiller det ingen rolle hva jeg veier på baderomsvekta, men hva kroppen min er satt sammen av. Jeg veier gladelig 90 kg og har en muskuløs kropp, enn å veie 70 kg og ha høy fettprosent og store mengder skadelig bukfett. For all del, jeg mener ikke at de som veier 70 kg har mye bukfett, missforstå meg rett :)
For min del er ikke 70 kg og muskuløst et tema, og overhode ikke realistisk. Det er noe jeg bare har innsett, uansett hvor mye jeg skulle ønske det var en mulighet.

2 av øvelsene jeg bruker for å få mer volum på skuldre/nakke. Morsomt å oppleve at jeg klarer mer og mer. 

Slik ser jeg altså ut nå. Dagens treningstøy : Tights// Rönisch anti shake Lydia capri, og T-skjorte// Moods of Norway. Elsker farger på trening. 

Hvem gjør vi det egentlig for?

Advarer om at dette er et meget direkte og ett innlegg om bli preget av at ting blir satt på spissen.

I disse tider er det veldig "populært" å trene. Ikke bare det å trene, men det å bygge muskler og alle legger ut bilder på sosiale medier, disse med hastag #sk14 som betyr sommerkroppen 2014. Folk stiller opp i badetøy og viser frem sine resultater. Guttene sprader rundt i bar overkropp 90% av tiden og jentene med olashortser som ikke overlater noe til fantasien, slik at alle kan se hvor fin rumpa har blitt etter utallige squats.  Streber alle mot sommerkroppen, som pr definisjon er det å bli fit de 2,5 mnd man kan sprade lettkledd rundt og vise seg frem? Hva gjør man da de resterende mnd når man har mer klær på seg, forfaller man, og tar skippertak frem mot NESTE sommer igjen?

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg har vært en av de som jobber intensivt mot en fresh sommerkropp, meg jeg legger trykk på var. Jeg fant sakte men sikkert ut at det å se bra ut i 2,5 mnd ikke ville være noe for meg. Det ga meg ingen helsegevinst på sikt, og det ga meg heller ikke bedre selvbilde på sikt. Det ble fort til at man gjorde hastverkstiltak både på treningsfronten og kostholdsfronten. Og hvilken nytte har det, da?

Jeg har ofte tenkt over, hvorfor trener jeg, og hvem gjør jeg det for? Jeg er igjen tilbake til sosiale medier hvor det florerer av bilder som viser godt trente mennesker. Overalt! Er det derfor vi gjør det? Skal personer som er "fit" sette ny standard på hvordan vi som mennesker skal se ut, og er det kun når vi ser slik ut at vi kan åpent si at vi liker oss selv?!

Jeg må erkjenne det at hver gang jeg ser et slikt bilde, går forbi et ukeblad hvor en slik kropp pryder fremsiden, kommer det et sukk. Jeg skulle som mange andre ønske at en slik kropp løste alle problemer rundt selvtillitt, og at det var en mirakelkur for dårlig selvbilde.
Jeg var igjennom ganske mange faser før jeg fant ut at dette absolutt ikke var sunt. Jeg har lenge slitt med dårlig selvbilde, og begynte å slanke meg. Da for at jeg skulle se nogelunde ok ut i shorts før en sydentur. Sydenturen kom, og jeg følte meg noe bedre kroppslig. Jeg fortsatte etter at jeg kom hjem igjen , og jobbet igjen mot neste sommer. i puljer! Der kom feil nr 1. Jeg begynte å trene for å se bra ut på sommeren, og for å få mer oppmerksomhet og aksept for kroppen. Som om jeg ble en bedre person av det. Absolutt ikke.
Så traff jeg ei venninne som fikk meg på rett spor. Vektnedgangen ble sakte en livsstil, og jeg jobber nå ikke mot noe sommerkropp, men en helårskropp som jeg kan trives med! Dette uavhengig av om vekta sier det samme hele året, så lenge jeg trives med meg selv, og gjør det kroppen sier er rett! Så lenge energien, viljen og gleden er der i hverdagen kan sommerkroppen 20ettellerannet reise dit peppern gror. Jeg vil trives med meg selv hele året, ikke bare på sommern..

Slik det skulle vært! 

Bli klar over dine svake sider.

Nå snakker jeg ikke om selvtillitsmessig, men matmessig. Hva slags mat er du svak for, og når klarer du ikke å motstå fristelsene?

For meg er sjokolade, pasta og potetgull min desidert svakeste side når det kommer til snacks og dagligdags middag. Jeg er av den typen som ikke klarer å ta kun en rute sjokolade, eller en liten skål med potetgull. Fare med potegull for min del, er at det ofte innebærer at jeg har med dip i samme slengen. Nå som det kommer en ferdig dip laget av kesam er faren enda større.
Jeg spør ofte meg selv, hvorfor i alle dager jeg kjøper dette- når jeg vet det ikke er bra for meg. En ting er om jeg faktisk hadde klart å beherske meg, men det må jeg inrømme at jeg ikke klarer. Jeg glemmer fort hvor mye kcal det er i kun en neve potetgull og et par "dypp" i dipdunken.  Jeg er i perioder veldig flink til å ikke kjøpe inn noe av matvarene/snopet jeg vet jeg er svak for, men som oftest roper det alt for høyt på  meg fra hylla i butikken.

En annen ting jeg har tenkt over i det siste er; hvilke situasjoner klarer jeg ikke si nei? Nå tenker jeg på de gangene man er ute i sosiale sammenhenger eller på besøk hos venner/familie. En veldig positiv ting med cøliakien er at kaker/kjeks osv kan man som oftest ikke spise når man er på besøk, for det er ikke alle som tenker på at du ikke tåler slikt. Da blir det naturlig at du sier "neitakk det er ikke så farlig". Og da tenker du ikke over det faktum at du egentlig har lyst på det, for du vet hvor lite verdt det er når du ført blir syk. Du har "akseptert" at dette kan du ikke spise. Hvorfor klarer jeg ikke å si nei ellers også? Når jeg vet at jeg fortsatt ikke har godt av det, selv om jeg ikke blir syk på lik linje som om jeg får i meg gluten?
Jeg sliter særlig med å si "nei" i situasjoner der folk har lagt inn litt innsats for å ha noe å servere meg når jeg kommer på besøk. Da har jeg ofte ikke samvittighet til å si nei, for jeg vet at det overhode ikke er alle som biter seg merke i at jeg ikke tåler gluten. Så samvittigheten biter meg i ræva, på den ene eller andre måten uansett hvordan det blir.

En annen tilståelse jeg må komme meg til meg selv, er at jeg er utrolig dårlig på å velge "sunne" alternativer når jeg er ute å spiser. Det blir ofte pizza, pasta, poteter osv ettersom "lettvint" mat idag har blitt lettere å få tak i ute for oss med Cøliaki. Som alt annet har det en bakside.

Jeg må, for min egen del bli enda mer obs på dette, og tenke over hva jeg putter i munnen, selv om jeg ikke er hjemme. Det er tilslutt KUN meg selv jeg lurer...

Er det fler som kjenner seg igjen i dette?

Slik ser absolutt ikke min kostsirkel ut til tider. 

Röhnisch shapetights

Idag har jeg gått til innkjøp av Anti-shake tightsen Shape Lydia 7/8 fra Röhnisch. Dette som en liten bursdagsgave til meg selv fra meg selv. Jeg er veldig spent på hvordan denne er under trening, og om den holder det den lover.
Den er ganske så stiv i pris, men idag er den på 40% på GetInspired og da klarte jeg ikke la være å kjøpe den :) Den er kun på salg i dag, så løp å kjøp!
Gleder meg enormt til den dumper ned i postkassen min i starten av neste uke!

Bestilt tightsen i blå, og gleder meg masse til å ta den i bruk :) 

Oppdatering av " 6 ukers programmet"

Jeg skrev for en stund tilbake om at jeg var med på å prøve ut. De som har lest tidligere innlegg har kanskje fått det med seg Jeg fikk satt opp ett helkroppsprogram av min venninne som n er utdannet PT.
Jeg kastet meg villig med på denne utfordringen og begynte med strukturert trening.

Nå er dette "programmet" ferdig, og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg elsker det!
De 2 første ukene gikk jeg ned i underkant av 2 kg, og ett par cm jevnt over kroppen. Venninn mi har tatt bilder underveis, men det er ikke bilder jeg har veldig lyst til å legge ut. Hvertfal ikke enda. Men jeg, ser ganske stor forskjell, noe av musklene er blitt mer synlig og du ser forskjell på huden. Jeg har fortsatt masse jobb igjen, men jeg skynder meg sakte. Jeg har ikke dårlig tid, og er fokusert på å gjøre dette riktig. Førstkommende tirsdag er det tid for ny bodyscan, og jeg grugleder meg til denne. Det er da man virkelig få se resultatene. 

målet er fortsatt økt muskelmasse og nedgang i fettprosenten. Vekt har jeg sett mer og mer bortfra ettersom muskler veier mer enn fett. Jeg jakter på en sunn kropp, og en kropp jeg kan trives med. Jeg er jo så heldig at en av mine nærmeste venninner ar utdannelsen som trengs ffor at jeg skal få den hjelpen jeg trenger. Ikke bare kunnskapen rndt trening, men også motivasjon og oppmuntring når ting ikke går fremover eller at jeg ikke ser resultatene selv. Det å ha ett slikt menneske rundt seg, er gull verdt og er en faktor til at jeg har kommet dit jeg er idag.

Programmet som ble satt opp, er noe jeg fortsatt bruker, med noe modifikasjoner. Jeg loggfører treningen, og jeg ser sakte men sikkert fremgang styrkemessig. Samtidig har jeg ett par økter i uka der jeg kun trener kondisjon. Jeg er ikke noe langkjøringsmenneske, men er mer intervall menneske. Dette fungerer for meg, og er veldig god trening for å få opp pulsen. Og man føler seg kjempe sliten etterpå! Det er en evig magisk følelse som jeg virkelig elsker. Bakkeløp er som kjent godt for rumpe og er en flott øvelse for også å få opp pulsen og forbrenne både fett og kalorier. 

jeg har fra 5/5 til nå forbedret joggerundetiden min med 6(!) minutter, og dette er jeg strålende fornøyd med. Jeg håper og tror at jeg klarer å fortsette denne "trenden" jeg er inne i, sette meg realistiske mål og underveis få det bedre med meg selv :) 

Ubeskrivelig å merke forandringer på psyken og kroppsbilde av seg selv.

Dere som leser bloggen min, og kanskje har lest tidligere innlegg om min reise vet at jeg aldri har likt å ta bilder av meg selv.
Jeg er så heldig at jeg har en nær venninne som hadde lyst til å dokumentere noen øyeblikk hvor hun mente hun så at jeg var mer komfortabel med meg selv.
Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg merker forskjell og kvier meg ikke like mye for å ta bilder.

Trening og endring av kostholdet har gjort en del med meg mentalt. Jeg er nå i en prosess der jeg ikke bare kroppsmessig forandres, men jeg jobber også med min egen oppfatning av selvbildet mitt. Jeg synes selv at jeg har kommet en lang vei, og gleder meg virkelig til fortsettelse.

Tenkte jeg kunne dele noen bilder med dere:)

Yrket er sykepleier, og utfordringer med trening med turnus.

I skrivende stund sitter jeg å skal snu døgnet..

Dere som har fulgt med på bloggen, vet kanskje at jeg er sykepleier. Det er ikke til å putte under en stol at 3- delt turns er en utfordring når det kommer til kosthold, trening og tilstrekkelig med restutisjon.

I skrivende stund går jeg inn i en periode med nattevakter. Som oftest har man 3 i slengen, og man trenger en dag før, og en dag etter en slik periode for  å komme inn i rett rytme. Man sover hele dagen, og er våken hele natten. Dette gjør det for meg vanskelig å «vedlikeholde» den gode treningsrutinen jeg nå har klart å opparbeide meg. Samtidig så blir spisemønsteret ditt helt snudd på hode. Jeg klarer ikke spise stort på natten, og jeg sover de resterende timene som er igjen av døgnet. Dette ødelegger jo store deler av den daglige rutinen generelt, og det er vanskelig å få i seg hva man skal av proteiner, karbohydrater og fett.  

       Kroppen er i korte trekk ikke laget for denne skiftende døgnrytmen noe som gjør at den ikke får hentet seg inn tilstrekkelig, og man lever ofte veldig på «reserven» ett par dager i etterkant.

Da kan man spørre seg selv hvor mye man egentlig får ut av styrketrening.

Det samme gjelder til tider turnusmønsteret dag/aften vakter. Etter en dagvakt er jeg ofte sliten, og orker ikke reise rett på trening. Dette gjør at treningen ofte blir gjennomført i 19-21 tiden, og man skal ofte på jobb kvelden etter. Da er det ikke alltid restutisjonstiden er optimal.  Da må man finne alternative former for terning, og dette sliter jeg litt med.  Jeg tar med glede i mot andres erfaring rundt dette! For jeg merker jo at trening har mye å si på energinivået, og i en kranglete turnusperiode er det jo desto viktigere med ekstra energi!

En ting jeg har blitt flink til, er å planlegge måltider. Dette særlig når jeg skal på kveldsvakt og jeg må reise hjemmefra i 14 tiden. Da er det litt tidlig å spise middag, og det blir ofte ikke mat før i 18 tiden.  Og da har jeg som oftest ikke spist siden frokost eller etter trening i 11-12 tiden.

Middag da blir ofte Wok med kylling eller noe form for fullkornspasta med tilbehør. Dette er noe som kan lages dagen i forveien, eller som er kjapt å lage hjemme før man reiser.

De dagene man ikke rekker dette, blir det til at man tyr til kantinemat. I kantina hos oss er det dårlig utvalg for meg med Cøliaki, og det sikre er pølse og potetmos. Det er jo ikke akkurat «sunt» eller slankevennlig. Joda, de har salatbar, men den er ofte kontaminert med både pasta og krutonger, og det er ikke alltid man får ta av «rene» beholdere.

Vel, det var ett hjertesukk fra en sykepleier som prøver å få til «nesten alt» i en hektisk hverdag med mye turnusjobbing på ugunstige tider. 

Her planlegges neste uke :)
Treningsdagbok HERFRA

Prøver noe "nytt" og varer fra Get Inspired

Jeg har aldri være noe fan av å løpe, og hvertfal ikke ute. Dette fordi jeg lett mister fokus og motivasjon om jeg skal løpe langs en skogsvei eler grusvei. Jeg sliter også med å regulere tempoet når jeg løper ute, slik at jeg blir sinssykt fort sliten, så i korte trekk- det er ikke noe for meg!

Men, nå har jeg hatt langfri siden jeg snart går på nattevaktsperioder og fridagene har jeg tilbragt hjemme hos mamma. Her er det 45 min til nærmeste Elixia senter, noe som byr på litt utfordringer ettersom jeg skal ha ett par økter der i uka. Derfor har jeg igjen måtte prøve dette med å løpe ute. Vel, dette er økt nr 2, og det går bemerkelsesverdig mye bedre enn sist jeg bega meg ut på noe slikt. Så, kanskje jeg bør prøve dette igjen, da?
Eneste jeg ikke liker, er at jeg kjenner at smertene jeg har hatt i knærne kommer tilbake når jeg løper ute. Hmf, det må jeg hvertfal komme til bunns i før jeg gjør denne løpingen til en "vane".

Over til innleggets tittel, jeg har kjøpt meg Stay in place sports Bh fra Get Insipred og jeg har kun ett ord- FANTASTISK!
Jeg ser ut som en mann på trening med vanlig sportsbh, da det lille jeg har av pupper blir presset padde flatt, men det er det slutt på med denne investeringen her. Den er rett og slett magisk.
Ny treningsdagbok følgte også med, så nå kan jeg slutte å ha med med meg iPad på trening for å registrere fremgang mtp styrke :)

Ser det står "walking" på endomondo, men her har jeg da altså jogget ! 

Min reise mot et lettere liv med glutenfritt kosthold

Jeg har lenge lurt på å komme med ett innlegg rundt min reise mot et lettere liv. Det er en reise som har vært lang, og som enda ikke er ferdig.

Min reise mot ett lettere liv begynte tidlig en vinter for snart 2 år siden. Da hadde jeg alt for lenge gått å vært misfornøyd med meg selv. Joda, man blir kanskje aldri helt fornøyd, men hos meg gikk det så langt at jeg unngikk alt av speil og store vinduer som kunne vise meg i helfigur. Alt av bilder som var tatt de 3 årene før jeg begynte, viste ofte kun ansiktet mitt. Jeg handlet aldri klær, og jeg gruet meg til sosiale sammenkomster for jeg hadde aldri noe å ha på meg.  Heller så jeg ikke ut som en jente, da jeg ofte gikk i Olatights og store gensere. 

Hvor ting begynte å gli ut er jeg neimen ikke sikker på. Jeg antar at vektproblemet er noe som har sneket seg på i løpet av år, sakte men sikkert. Det eneste jeg helt klart vet, er at jeg vet når jeg var på mitt største. Da veide jeg 98 kg og dette var høsten 2011.  Da bestemte jeg meg for at nå måtte noe skje.

Dette er tatt Tidlig sommer 2011.

Tidlig sommer 2011

 Jeg hadde bestilt med sydentur sommeren 2012 og dette ble min motivasjon. Jeg hadde et stort ønske om å kunne gå med shorts og singlet uten å føle meg fæl. Med dette som mål satte jeg i gang. Jeg meldte meg inn i Vektklubb, som er en nettbasert «base» hvor man registrerer Kalorier, matinntakt, trening, og vitale mål som midle,hofte,armer og lår. Når man oppretter konto, å man svare på en del spørsmål og registrere vekt.  Så settes det opp et regnskap som sier hvor mye                                                             du skal spise av kalorier, fett, proteiner og karbohydrater i løpet av en dag. Kostholdet mitt besto av stort sett det samme som tidligere, men jeg kuttet ut brus og spiste godteri 1 gang i uken. Den dagen trente jeg også en halvtime lenger, slikt at  jeg viste at jeg hadde noen kcal å gå på. Jeg byttet også om til lett produkter og dette i seg selv utgjorde mye. Jeg spiste også regelmessig og små porsjoner.
 De første 6 Kg gikk meget fort av, og de hadde jeg kvittet meg med når jeg reiste til Tenerife sommeren 2012.

Dette er meg i Tenerife 2012 

 Da hadde jeg ukentlige veiedager som jeg registrerte på vektklubb sine hjemmesider. En gang hver 4 uke måtte man registrere midjemål, brystmål, lårmål og rundt overkroppen. Det var utrolig morsomt å se! Men alt har en bakside. For min del, ble jeg utrolig opptatt av vekt- og en uke med vektoppgang var nok til å slå meg ned i kjellern. Jeg så på det som et nederlag og ble fysisk uvell av tanken på at jeg kanskje kunne bli like «stor» som jeg var i utgangspunktet.   
Jeg  fortsatte å veie maten, og bestemte meg for å ligge jevnt over 500 kcal under anbefalt dagsdose for å sikre meg at jeg gikk tilstrekkelig ned i vekt.  Dette sammen med trening 4-6 ganger i uken  gikk det nedover. Men det førte til at jeg tilslutt ikke orket mer. Jeg spiste for lite,og trente for mye. Kroppen fikk ikke i seg nok, og dette slet på psyken og energien min.
Heldigvis kom jeg meg ut av denne «trenden» og fikk igjen ting på rett spor. 

Mot sommeren 2013, ett år senere følte jeg at jeg hadde grei kontroll rundt mat og mosjon. Jeg sluttet på vektklubb og bestemte meg for å se om jeg klarte meg uten å veie maten. 
Dette viste seg å fungere ganske bra. Jeg gikk ikke mye ned i vekt, men jeg gikk heller ikke opp igjen. Jeg fortsatte med jevnlig trening frem til juli 2013. Da begynte jeg i min første jobb ettersom jeg var ferdig utdannet sykepleier Juni 13. Jeg flyttet også til ny leilighet og frøs derfor mitt medlemskap på mitt lokale Elixiasenter tiil fordel for ett som lå nærmere.
Med full jobb den sommeren ble det lite plass til trening.  Nytt senter trivdes jeg heller ikke på, noe som førte til at jeg sluttet helt å trene. Dette viste seg kraftig i form av at energinivået dalte, kroppen este ut, og kostholdet skled virkelig helt ut. Januar 2014 ble mitt medlemskap på Elixia åpnet, og jeg var igjen tilbake på veien mot et lettere liv. Jeg viste hva som måtte gjøres, jeg hadde klart det tidligere og jeg skulle klare det igjen.

Nå sitter jeg her 5 mndr senere og ser at det går rette veien, jeg er nede på 86 kg. Vekta er ikke noe jeg fokuserer like mye på lengre, men jeg benytter meg av BodyScan slik at jeg ser hva kroppen består av! Muskler veier mer enn fett, og det er utrolig gøy å følge fremgangen på kroppen på denne måten. Nå er målet mitt å gå ned i Fett% og opp i Musklelmasse.
Dette målet håper jeg å klare.
Kort oppsummert rundt kosthold spiser jeg 4-5 ganger daglig.  Jeg spiser mye proteiner, og det meste av karbohydratene om kvelden. Dette har ført til mer energi, tap av fettprosent og mye bedre søvn!
Det har nå blitt en livsstil og ikke et «slanke prosjekt» :)

Jeg vet at vekt og glutenfritt kosthold virkelig er en utfordring- og det er noe som ikke alle snakker om. Derfor valgte jeg å skrive dette innlegget, og derfor opprettet jeg bloggen. Slik at det blir synlig at det ofte blir ett problem. Og at det kan gjøres noe med. 

Jeg har hatt helt fantastiske mennesker rundt meg som har bidratt til at jeg har klart dette. De har oppmuntret meg, backet up rundt meg og tatt i mot meg når ting har vært tungt. De vet veldig godt selv hvem de er. 

Bilde tatt idag, gleden var stor når sommerklærne som ikke passet for 3 år siden, nå passer :) 

Selvtillitten kommer seg- og jeg er klar for mer muskler :) 

Treningsgleden er idag på plass :) 

Med i ett 6 - ukers prosjekt

Nå har jeg tatt på meg enda en utfordring på treningsfronten. Nå som ting på det personlige planet har løsnet litt :)

Jeg har fått tilsendt 2 styrkeprogram som skal følges, i tillegg skal jeg ha en økt med KUN kondisjon i uka. Opplegget skal slavisk følges, og jenta som følger med opp skal ha loggføring, tilbakemeldinger og tar bilder underveis. Jeg er kjempe spent på om jeg klarer dette her- og hvordan det kommer til å se ut etterpå!

Jeg har blitt introdusert til en del nye øvelser som jeg aldri i livet har kunne forestille meg at jeg skulle holde på meg. Jeg merker også at jeg tidligere faktisk ikke har trent like strukturert som jeg burde.  I den forstand at jeg ikke har planlagt fokus og øktene nøye nok før jeg faktisk kommer på trening.  Så etter å ha prøvd 2 strukturerte dager sammen med hjernen bak dette prosjektet, fant jeg fort ut at struktur ER alfaomega! Nå må jeg faktisk begynne å lage notater under trening. Og jeg som har ledd godt for meg selv hver gang jeg ser noen gå rundt med den lille notisboka si å skriver ned ting. Well, i'm now one of them. Så jeg følte meg lite smart idag, men iPad som inneholdt programmet mitt og ble dagens notatblokk. 

Dypt konsentrert når jeg jobber med yndlingsmusklene mine :) 

Nye sko og fremgang på trening

Nike Lunarglide 5 

Jeg var så heldig for et par uker tilbake, jeg klarte å pådra meg en beinhinnebetennelse. Dette har jeg ca en gang i året. Hver gang jeg får det- er det et tegn på at jeg må kjøpe meg nye sko. Og det passet veldig dårlig for lommeboka mi- men må man så må man.
Nye sko ble kjøpt inn, og jeg tok en pause fra intervaller på mølla.

Noosa Tri 9 

Jeg som er fan av Asics endte først opp med GT1000 og Noosa tri 9. Noosa en mykere sko enn GT1000. Noosa viste seg å være helt fantastisk, i motsetning til GT1000. Den var alt for hard for foten min, og det gjorde vondt værre. Det ble straks byttet inn til Nike Lunarglide 5. Og det er en sko som er helt magisk å løpe i. Fantastisk! Også har den veldig sprek farge! ;)


Nå er beina mine fornøyde- og treningen er igjen i rute.  Når det kommer til trening har jeg for første gang på 8 år- spilt håndball. Jeg var engang keeper- men skadet meg og knærne mine ga opp. Ikke minst, jeg var redd for stanga. Jeg knuste kneet mitt i høyre stang på målet. Så det sitter i enda.
Men jeg ble med på Amatørhåndball forige søndag. Og jeg holdt meg i mål. Det var kjempe skummelt, og jeg slapp vel inn fler mål enn jeg reddet. Men det morsom var at kneet mitt var med på laget. Det var ikke vondt! Tydelig at mer muskler gjør at knærne mine jobber mer på lag med meg :) Joda, de ble både hovne og blå- men ikke annet  å forvente når man er mer på bakken enn på beina ;)  Halvannen time mellom stengene resulterte i neste 1000 Kcal forbrent. Dagen etter var jeg så mørbanket og hadde blåmerker på de merkeligste steder. Så tydelig at dette er god trening- og noe jeg vil fortsette med :) God avveksling til studiotrening( Selv om jeg elsker studiotrening) ! Morsomt å se fremgang på en slik måte også!

Superfrokost for muskler

Igår kveld fikk jeg skikkelig lyst på noe godt, og sunt. Siden jeg prøver å få litt muskler ville jeg ha noe med proteiner i. Jeg googlet i vei, og kom over en oppskrift jeg modifiserte litt :)

Proteinlapper

* 2 egg
* 2 Eggehvitter
* 3 ss Mager Vaniljekesam
* 2 "never" havregryn
* 1 ts Fiberhusk
* 15 Dråper vaniljestevia
* 0,5 Dl Skummetmelk
* Kanel/kardemomme ( Kan sløyfes)
* 1 ss Nøytral olje

- Bland melk, olje, kesam og fiberhusk i en blender eller bruk stavmikser.
- La fiberhusken svelle.
- Bland inn Egg, Havregryn og olje. Kjør dette til en smidig røre.
- Ha opp i stevia med Vaniljesmak, eller annen smak.
- Stekes på relativt lav varme til de blir gylne.


Dette smakte helt fantastisk! Og det metter :)

Veldig godt med banan og kanel på :)

Noe er tyngre enn annet..

Men trening hjelper noe..
Jeg er ikke av de som bruker bloggen til å øse ut min egne tanker- og frustrasjoner. Om det ikke dreier seg om dårlig service på resturanter/utesteder, eller dårlige treningsresultater. Men, noen ganger er det kanskje lettere å få et annet perspektiv på ting når man får det ned på papir? 

Det skjedde mye i sommer, mye som jeg absolutt ikke angrer på eller føler var forgjeves. Det gjorde mye med meg som menneske, og jeg har egentlig ikke hatt det bedre med meg selv enn det jeg har det nå. Fast jobb, en magisk rutine på trening( som forøvrig gir resultater- say helo til Mr. Bieceps!) og venner jeg setter umåtelig pris på. Men- det er alltid et men, er det ikke? 

Prisen for å slippe seg selv ut av sin egen komfortsone, den er ikke alltid positiv. I mitt tilfelle føler jeg at jeg har tatt for mange "bråsjanser" for å komme meg ut av denne. Jeg bestemte meg for å gjøre noe anderledes, da det er tydelig at det gamle ikke fungerte som det skulle.  Ut av det gamle, trygge og kjente. Men man lærer av dette også. Det er bare veldig kjipt, når man sitter igjen på andre siden, uten noe som helst resultat eller bedre selvfølelse. Tvert imot, man føler seg crappy og skikkelig " spytta ut og tråkka på". Der er jeg nå, og jeg lurer virkelig på hvor lenge det skal vare denne gangen.

Nå flykter jeg fra realiteten med mye jobb, og over gjennomsnittet mye trening. Døgnet er blitt snudd på hodet og man sover til langt på natt. Dette er kjent, og jeg vet med meg selv at dette blir en kamp for å komme seg opp å på fote. Kanskje jeg igjen, trenger en ny start- hvor jeg tenker kun på meg selv? 

Treningsoppdatering

Jeg har endelig kommet inn i en god periode- dette har vært etterlengtet.
Jeg startet med nytt og friskt mot 1 Januar, da abn mitt på Elixia igjen ble åpnet :o) For en lykke!

Den 18-19 Januar var jeg å besøkte herlige Caroline, og det ble 2 dager med 2 helt sinnssykt råe økter. Det ble helt klart at vi var gode treningspartnere som la vekt på det samme- stort sett. Resultatet etter den helgen, var gangsperre og vansker med å gå normalt ei uke etterpå. Dette til tross for god tøying og bevegelser for å myke opp muskulaturen. Jeg trente allikevel jevnlig uka etterpå, men da ble det naturlig vis fokus på overkropp. Dette ettersom beina mine var helt ødelagte.
Ny personlig rekort på 1RM i beinpress, den lyder på 213(!) Kg! Dette er jeg virkelig fornøyd med. Neste mål er å øke med 10 Kg :)

Ellers så har jeg igjen gått tilbake til veiedager- ikke ukentlig med 2 ganger i mnd. Dette for å ikke bli helt slavisk slik jeg var en periode. Det var ikke bra for psyken min.
Den 21. Januar tok jeg for første gang etter Juli( hvor treningen omtrent sluttet) ny Body Scan. Og den var virkelig ikke så ille som jeg hadde trodd. Jeg har faktisk redusert det viscerale fettet mitt fra 101.2 til 97.1.
Når jeg ser tilbake på tidligere scanninger- har jeg faktisk aldri vært så "lav" på dette punket før. Så jeg fikk rikelig med motivasjon og skryt av PT på mitt lokale Elixia senter. I Februar blir det nok til at jeg tar meg rå til en PT pakke, dette som enda en motivasjons og pressfaktor.

Gammelt bilde av meg og Caroline- en jente jeg er fantastisk stolt av og fryktelig glad jeg ble kjent med <3

Oslo tur,trening og jentekos:-)

Lite innlegg i farta:) er nå pakket og klar til en helg i Oslo hos Caroline:o) 

På planen er trening og kos! Caroline følger en streng diett om dagen, så det kan bli spennende:) 

Kanskje jeg lærer noen triks på hvordan kose seg veldig sunt, uten å ville ha sjokolade?;-) 

Mens man venter på toget, koser man seg med dette :)

God helg alle :-) 

Lunsj på Katti i Fredrikstad

Nok en gang ender jeg opp på Katti når jeg skal kjøpe lunsj. Der er de flinke på Glutenfritt, relativt rimelige og du får mye mat for pengene :)
Menyen deres er også merket at de aller fleste retter kan lages glutenfrie.

Valget falt på glutenfri clubsandwich med kylling og Aioli :) Jeg må si, min så mye bedre ut en den "ikke glutenfrie" som min venninnde spiste :) Og dessuten var det mer mat i denne, enn den andre :) 

Katti anbefales på det sterkeste! Hyggelig betjening og dyktige kokker! 

Motivasjonen tilbake, men hvor lenge varer den denne gangen?

Meget pessimistisk den overskriften der, men av skade blir man klok. Det er ikke til å putte under en stol at treningsmessig har jeg vært inne i en lang periode som har vært tung, og preget av nedgang. I både lyst, fremgang og motivasjon.

Nå har motivasjonen endelig bestemt seg for å besøke meg, nok en gang. Og jeg skal gjøre mitt ytterste for at den skal bli værende. Jeg får utrolig mye støtte og motivasjon av Caroline- og det er jeg evig takknemlig for. Vi har sammen vært på denne reisen før, og vi har gang på gang bevist at vi klarer det :o)
Under juletreet i år , lå den ny pulsklokke etter eget ønske. Denne har litt mer finesser en den gode gamle polarklokka som jeg hadde.  Det ble nok en gang klokke fra Polar, men denne gangen FT60- som kom best ut i test. Den er også vanntett inntill 30 m så da kan jeg svømme også :o)  Så håper et at sammen med den, treningsdagboka og motivasjonen skal jeg sakte komme meg tilbake der jeg var i Mai 2013!

Dette er bilder tatt idag 14.01.2014. Og disse skal jeg se tilbake på! 

NCFU Østfold stables på beina :-)

Jeg er så heldig å få lov til å være med å skrive "Historie" i Norges cøliakiforening. Jeg er nå styreleder i Ungdomslaget.
Idag møttes 4 spente medlemmer av NCFU, hvor 2 av disse sitter i Sentralstyret. Med oss var også en fra styret i Ncf Østfold.  Idag skulle NCFU dannes. Dette skjedde på frøken Holms i sarpsborg, hvor det ble servert glutenfri tapas, men "tapas" kakebord tilslutt.

Geir og Camilla fra sentralstyret var med å "styrte showet" slik at alt gikk som det skulle. Da ingen av oss fra Østfold er drevne i dette.
Det ble dannet ett styre, hvor jeg er styreleder. Er DU cøliaker, som kjenner eller er ungdom som IKKE er medlem? meld deg inn :) Og enda bedre, kjenner/ er du fra Østfold? Ikke nøl med å kontakt meg :) Vi trenger flere engasjerte cøliakere :)

NCFU og NCFU Østfold ser frem til at fylkeslaget vokser og får ett solid grunnlag her i Østfold :)

God nytt år- starten på en ny periode.

Jeg har nå funnet ut hvor viktig det er for treningsmotivasjonen , å være medlem på ett senter hvor du trives. Jeg frøs tidlig i sommer mitt abnm på mitt lokale Elixia senter for å prøve et billigere alternativ. Gymbox Ørebekk. Dette kjente jeg fort at jeg angret på, ettersom treningsmotivasjonen virkelig dalte. Og det fort. I takt med at den dalte, glapp det virkelig med kostholdet. Jeg har vært heldig, jeg har ikke gått opp mer i vekt enn 2 Kg. Og dette vet jeg at jeg lett kan ta av igjen, med rett innstilling. Jeg VET det kan gjøres, og jeg vet hvordan.

Jeg har nå fra 1.1-14 Åpnet mitt medlemskap på Elixia igjen, og kjenner nå at hodet og kroppen er klar for en ny tid.
Etter at jeg "sluttet" å trene, kjente jeg det på kroppen. Fikk igjen vondt i nakke/hode, sov mye og var irritabel og veldig sliten. Det var også mennesker rundt meg som påpekte at det ikke så ut som jeg hadde det bra. Dette til tross for at jeg personlig og psykisk var på topp. Men det var et bevis på hvor mye treningen gjorde med hvordan andre oppfattet med utad. Fikk dårligere hud, tørrere hår og i det hele tatt.

Nå ser jeg frem til en ny periode med ny giv. Jeg velger å dele dette, for å vise at det er ikke uvanlig å gå på sånne "smeller" og nedturer. Og med god støtte fra jenta bak bloggen glutenfrieverden, er jeg bestemt på at jeg skal klare det, nok en gang :)