For meg er sjokolade, pasta og potetgull min desidert svakeste side når det kommer til snacks og dagligdags middag. Jeg er av den typen som ikke klarer å ta kun en rute sjokolade, eller en liten skål med potetgull. Fare med potegull for min del, er at det ofte innebærer at jeg har med dip i samme slengen. Nå som det kommer en ferdig dip laget av kesam er faren enda større.
Jeg spør ofte meg selv, hvorfor i alle dager jeg kjøper dette- når jeg vet det ikke er bra for meg. En ting er om jeg faktisk hadde klart å beherske meg, men det må jeg inrømme at jeg ikke klarer. Jeg glemmer fort hvor mye kcal det er i kun en neve potetgull og et par "dypp" i dipdunken. Jeg er i perioder veldig flink til å ikke kjøpe inn noe av matvarene/snopet jeg vet jeg er svak for, men som oftest roper det alt for høyt på meg fra hylla i butikken.
En annen ting jeg har tenkt over i det siste er; hvilke situasjoner klarer jeg ikke si nei? Nå tenker jeg på de gangene man er ute i sosiale sammenhenger eller på besøk hos venner/familie. En veldig positiv ting med cøliakien er at kaker/kjeks osv kan man som oftest ikke spise når man er på besøk, for det er ikke alle som tenker på at du ikke tåler slikt. Da blir det naturlig at du sier "neitakk det er ikke så farlig". Og da tenker du ikke over det faktum at du egentlig har lyst på det, for du vet hvor lite verdt det er når du ført blir syk. Du har "akseptert" at dette kan du ikke spise. Hvorfor klarer jeg ikke å si nei ellers også? Når jeg vet at jeg fortsatt ikke har godt av det, selv om jeg ikke blir syk på lik linje som om jeg får i meg gluten?
Jeg sliter særlig med å si "nei" i situasjoner der folk har lagt inn litt innsats for å ha noe å servere meg når jeg kommer på besøk. Da har jeg ofte ikke samvittighet til å si nei, for jeg vet at det overhode ikke er alle som biter seg merke i at jeg ikke tåler gluten. Så samvittigheten biter meg i ræva, på den ene eller andre måten uansett hvordan det blir.
En annen tilståelse jeg må komme meg til meg selv, er at jeg er utrolig dårlig på å velge "sunne" alternativer når jeg er ute å spiser. Det blir ofte pizza, pasta, poteter osv ettersom "lettvint" mat idag har blitt lettere å få tak i ute for oss med Cøliaki. Som alt annet har det en bakside.
Jeg må, for min egen del bli enda mer obs på dette, og tenke over hva jeg putter i munnen, selv om jeg ikke er hjemme. Det er tilslutt KUN meg selv jeg lurer...
Er det fler som kjenner seg igjen i dette?
 |
| Slik ser absolutt ikke min kostsirkel ut til tider. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar