Hvem gjør vi det egentlig for?

Advarer om at dette er et meget direkte og ett innlegg om bli preget av at ting blir satt på spissen.

I disse tider er det veldig "populært" å trene. Ikke bare det å trene, men det å bygge muskler og alle legger ut bilder på sosiale medier, disse med hastag #sk14 som betyr sommerkroppen 2014. Folk stiller opp i badetøy og viser frem sine resultater. Guttene sprader rundt i bar overkropp 90% av tiden og jentene med olashortser som ikke overlater noe til fantasien, slik at alle kan se hvor fin rumpa har blitt etter utallige squats.  Streber alle mot sommerkroppen, som pr definisjon er det å bli fit de 2,5 mnd man kan sprade lettkledd rundt og vise seg frem? Hva gjør man da de resterende mnd når man har mer klær på seg, forfaller man, og tar skippertak frem mot NESTE sommer igjen?

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg har vært en av de som jobber intensivt mot en fresh sommerkropp, meg jeg legger trykk på var. Jeg fant sakte men sikkert ut at det å se bra ut i 2,5 mnd ikke ville være noe for meg. Det ga meg ingen helsegevinst på sikt, og det ga meg heller ikke bedre selvbilde på sikt. Det ble fort til at man gjorde hastverkstiltak både på treningsfronten og kostholdsfronten. Og hvilken nytte har det, da?

Jeg har ofte tenkt over, hvorfor trener jeg, og hvem gjør jeg det for? Jeg er igjen tilbake til sosiale medier hvor det florerer av bilder som viser godt trente mennesker. Overalt! Er det derfor vi gjør det? Skal personer som er "fit" sette ny standard på hvordan vi som mennesker skal se ut, og er det kun når vi ser slik ut at vi kan åpent si at vi liker oss selv?!

Jeg må erkjenne det at hver gang jeg ser et slikt bilde, går forbi et ukeblad hvor en slik kropp pryder fremsiden, kommer det et sukk. Jeg skulle som mange andre ønske at en slik kropp løste alle problemer rundt selvtillitt, og at det var en mirakelkur for dårlig selvbilde.
Jeg var igjennom ganske mange faser før jeg fant ut at dette absolutt ikke var sunt. Jeg har lenge slitt med dårlig selvbilde, og begynte å slanke meg. Da for at jeg skulle se nogelunde ok ut i shorts før en sydentur. Sydenturen kom, og jeg følte meg noe bedre kroppslig. Jeg fortsatte etter at jeg kom hjem igjen , og jobbet igjen mot neste sommer. i puljer! Der kom feil nr 1. Jeg begynte å trene for å se bra ut på sommeren, og for å få mer oppmerksomhet og aksept for kroppen. Som om jeg ble en bedre person av det. Absolutt ikke.
Så traff jeg ei venninne som fikk meg på rett spor. Vektnedgangen ble sakte en livsstil, og jeg jobber nå ikke mot noe sommerkropp, men en helårskropp som jeg kan trives med! Dette uavhengig av om vekta sier det samme hele året, så lenge jeg trives med meg selv, og gjør det kroppen sier er rett! Så lenge energien, viljen og gleden er der i hverdagen kan sommerkroppen 20ettellerannet reise dit peppern gror. Jeg vil trives med meg selv hele året, ikke bare på sommern..

Slik det skulle vært!