Jeg er ikke av de som bruker bloggen til å øse ut min egne tanker- og frustrasjoner. Om det ikke dreier seg om dårlig service på resturanter/utesteder, eller dårlige treningsresultater. Men, noen ganger er det kanskje lettere å få et annet perspektiv på ting når man får det ned på papir?
Det skjedde mye i sommer, mye som jeg absolutt ikke angrer på eller føler var forgjeves. Det gjorde mye med meg som menneske, og jeg har egentlig ikke hatt det bedre med meg selv enn det jeg har det nå. Fast jobb, en magisk rutine på trening( som forøvrig gir resultater- say helo til Mr. Bieceps!) og venner jeg setter umåtelig pris på. Men- det er alltid et men, er det ikke?
Prisen for å slippe seg selv ut av sin egen komfortsone, den er ikke alltid positiv. I mitt tilfelle føler jeg at jeg har tatt for mange "bråsjanser" for å komme meg ut av denne. Jeg bestemte meg for å gjøre noe anderledes, da det er tydelig at det gamle ikke fungerte som det skulle. Ut av det gamle, trygge og kjente. Men man lærer av dette også. Det er bare veldig kjipt, når man sitter igjen på andre siden, uten noe som helst resultat eller bedre selvfølelse. Tvert imot, man føler seg crappy og skikkelig " spytta ut og tråkka på". Der er jeg nå, og jeg lurer virkelig på hvor lenge det skal vare denne gangen.
Nå flykter jeg fra realiteten med mye jobb, og over gjennomsnittet mye trening. Døgnet er blitt snudd på hodet og man sover til langt på natt. Dette er kjent, og jeg vet med meg selv at dette blir en kamp for å komme seg opp å på fote. Kanskje jeg igjen, trenger en ny start- hvor jeg tenker kun på meg selv?
Nå flykter jeg fra realiteten med mye jobb, og over gjennomsnittet mye trening. Døgnet er blitt snudd på hodet og man sover til langt på natt. Dette er kjent, og jeg vet med meg selv at dette blir en kamp for å komme seg opp å på fote. Kanskje jeg igjen, trenger en ny start- hvor jeg tenker kun på meg selv?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar