Skulder oppdatering.

Nå er det igjen en stund siden jeg har lagt igjen spor på at jeg fortsatt blogger.

Siste innlegget handlet om at jeg har fått en skulderskade som gjør at treningen ble satt flere skritt tilbake. Jeg hadde en lang periode der jeg hadde så problemer at eneste formen for trening jeg kunne gjøre var kondisjon. Og, jeg kan ikke fordra kondisjonstrening, mildt sagt. Jeg gjør det, men jeg kjører sjelden( eller aldri) rene kondisjonsøkter.

Status siden siste innlegg er at jeg ser ut til å klare meg uten operasjon, og dette er helt fantastisk! Jeg responderer relativt greit på konservativ behandling med fysioterapi. Jeg er hos fysio en gang i uken hvor skulderspesialisten følger med opp. Jeg får stadig nye øvelser og jeg har funnet ut at jeg responderer bra på kinesio tape. Denne hjelper meg til å være fokusert på å holde skulderen på plass.

Øvelsene jeg gjør er mye av de samme jeg har gjort tidligere. Det er lite frivekter ettersom det er for tidlig, med tanke på støttemusklene mine i skulderen ikke er så aktive som de skal, enda. Jeg må være såpass ærlig at jeg synes det er kjempe kjipt at jeg gjør de samme øvelsene, men med mye mindre vekter. Det er en liten påminnelse på hvor langt jeg egentlig hadde kommet innen styrketrening. Men jeg prøver å være positiv, å tenke at til syvende og sist kommer jeg tilbake der jeg en gang var.

Jeg fikk som sagt en liten nedtur da skulderen ga med så store problemer, i perioder førte det til egentrening noe jeg absolutt ikke trives med. Dette ga utslag på treningsglede og lite energi. Det ble ett ork å trene, og jeg kom meg absolutt ikke på mitt lokale Elixia senter. Lite energi førte til at jeg sov mye og orket lite. Nå er jeg igjen tilbake med noe mer treningsmotivasjon og glede. Dette merkes på energinivået og ikke minst- Humøret :o) !

Slik ser min kjøre skulder ut- store deler av tiden!

Status presens; major setback

Nå har jeg for første gang fått oppleve hvor lite som skal til, for at det skal skje så mye. Jeg snakker om at muskler er ferskvare! 

Jeg har en stund slitt med at den ene skulderen min plutselig lager rare lyder og får en litt merkelig stilling. Det er som at ved ett lite rykk, og ett dytt er den tilbake på plass. Vel, jeg fikk bekreftet dette av en fysioterapeut som er spesialist på skuldre. Jeg har lett  hyper mobile ledd, og har for slække muskler rundt skulderleddet. Dette medfører at min kjære, rare skulder delvis hopper ut av ledd. Derav de rare lydene og den merkelige stillingen den til tider har. For å ikke snakke om smertene og nummenheten som dukker opp i fingrene etter en liten runde med løft, bråe bevegelser eller i det hele tatt noe som tilsier at jeg må jobbe med armen ut fra kroppen. 

Jeg har fått øvelser fra fysio som skal hjelpe meg til å dra skulderen tilbake i rett posisjon slik at den ikke hopper ut av ledd. Jeg har visst nok ikke treng små nok muskelgrupper, noe som har bidratt til at skuldrene mine blir dyttet fremover, og ikke dratt tilbake slik at de ligger korrekt i leddskålen.
     Det blir mye slyngetrening, lette vekter og stabiliserende øvelser fremover. I starten skal jeg jobbe godt med armene inntil kroppen, og unngå å løfte hendene over hodet. De siste ukene har jeg jobbet med kunn vekt av mine egne armer, og det er jammen meg vondt nok. Det vil med andre ord si, ingen skulderpress. Og det er favoritt øvelsen min blitt. 

Jeg som var så innmari godt igang med å få volum på skuldrene mine også. Fillern! Jeg ser nå, ikke sakte, men BRÅTT at det meste av volum er forsvunnet. Det er kjipt, megakjipt om jeg får si det selv. 

For å fokusere på noe positivt, kan jeg fortsatt trene biceps og triceps. Jeg må bare lære meg å fokusere på de litt mindre musklene som sitter på ryggen, slik at de hjelper til med å få rett stilling på skuldrene mine. 

Det gledelige er at hvis det viser seg å fungere med trening, slipper jeg langvarige plager, og i best fall slipper jeg kirurgisk inngrep:) Og med stabil skulder, er det lettere å bygge seg opp igjen i ettertid! 

Så etter timen hos fysio idag, endte jeg opp med at skulderen min ble tapet på plass :o) Spennende å se hvordan den fungerer når jeg skal tilbake på jobb i morgen! Har denne noe effekt, skal jeg virkelig tape den opp igjen, da er det vel verdt pengene sine :o) 

Legger ved noen bilder fra de siste dagene. Beinhinnebetennelsen har også kommet tilbake, så en dårlig skulder, og to kranglete legger resulterte i nye sko :) Den nye modellen av Asics Gel Noosa tri :) Veldig veldig fornøyd med den skoen! Lett på foten, og god demping! 

Lite hjertesukk fra en som har funnet ut hvor fort muskler faktisk forsvinner :o) 

Nattblogging og kostholdshjelpemidler

Nå er det 12 uker siden siste nattevaktshelg, så nå er det tid for ny nattevaktshelg. Da blir det naturlig nattblogging". Utfordringer rundt 3 delt turnus og trening/kosthold har jeg laget ett eget innlegg om tidligere.

Innlegget idag skal dreie seg om mitt nr 1 hjelpemiddel for å kontrollere inntakt av karbohydrater, fett og proteiner. Dette heter Lifesum, og det kan du få lastet ned gratis til din telefon. Jeg har iPhone, og er storfornøyd. Her er det registrert en database med matvarer, som du enkelt kan legge inn ved å scanne strekkoden på matvaren du spiser. På denne måten har jeg blitt veldig bevist på hva en matvare består av. Fått meg noen "aha" øyeblikk med tanke på karbohydrater hvertfal! oppgraderer man til "Gullkonto" får man også vite hvor mye mettet og umettet fett det er i en vare, samtidig med raske eller langsomme karbohydrater. Det er gull verdt, og har gjort ting enklere på handletur. Det er jo så lett å bare ta den opp av lomma å scanne :) Du kan også legge inn egne matvarer som ikke er registrert, og egne oppskrifter slik at om du baker, regner den ut kcal og andel fett, karbs og proteiner når du veier bakverket ditt! Ingen unnskyldning her gitt!
Man kan også veldig litt selv om man ønsker å bruke noen "standard oppsett" på dietter som ligger lagret.

Slik ser dagens sammensettningshjul ut. 

                                      

det forskjellige standard diettene som er lagret. 

                                 

Jeg for min del bruker høy-protein diettet etter som målet mitt er å bygge litt muskler.
Jeg har for tiden prøvd ut en kosttilskudd som heter CLA. Dette har som mål å økte fettforbrenningen samtidig som man ikke mister muskelmasse. Jeg har hittil brukt 90 kapsler, og er spent på om det faktisk fungerer. Snart er det tid for ny kroppsscanning, så da får man sett om det fungerer. Jeg har lagt meg til en vane, at jeg scanner kroppen hver 3 mnd. Dette for å se om det faktisk er noe fremgang, og for å motivere meg i perioder hvor man har lite motivasjon. Tallene på en slik scan lyer aldri. Du kan få en opptur, eller en nedtur. For meg er det ett fett hvor mye baderomsvekta mi viser. Den sier noe om hvor mye jeg veier, men ikke hva som gjør at jeg veier det jeg gjør. Ikke hva som er fett, og hva som er muskler. For meg spiller det ingen rolle hva jeg veier på baderomsvekta, men hva kroppen min er satt sammen av. Jeg veier gladelig 90 kg og har en muskuløs kropp, enn å veie 70 kg og ha høy fettprosent og store mengder skadelig bukfett. For all del, jeg mener ikke at de som veier 70 kg har mye bukfett, missforstå meg rett :)
For min del er ikke 70 kg og muskuløst et tema, og overhode ikke realistisk. Det er noe jeg bare har innsett, uansett hvor mye jeg skulle ønske det var en mulighet.

2 av øvelsene jeg bruker for å få mer volum på skuldre/nakke. Morsomt å oppleve at jeg klarer mer og mer. 

Slik ser jeg altså ut nå. Dagens treningstøy : Tights// Rönisch anti shake Lydia capri, og T-skjorte// Moods of Norway. Elsker farger på trening. 

Hvem gjør vi det egentlig for?

Advarer om at dette er et meget direkte og ett innlegg om bli preget av at ting blir satt på spissen.

I disse tider er det veldig "populært" å trene. Ikke bare det å trene, men det å bygge muskler og alle legger ut bilder på sosiale medier, disse med hastag #sk14 som betyr sommerkroppen 2014. Folk stiller opp i badetøy og viser frem sine resultater. Guttene sprader rundt i bar overkropp 90% av tiden og jentene med olashortser som ikke overlater noe til fantasien, slik at alle kan se hvor fin rumpa har blitt etter utallige squats.  Streber alle mot sommerkroppen, som pr definisjon er det å bli fit de 2,5 mnd man kan sprade lettkledd rundt og vise seg frem? Hva gjør man da de resterende mnd når man har mer klær på seg, forfaller man, og tar skippertak frem mot NESTE sommer igjen?

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg har vært en av de som jobber intensivt mot en fresh sommerkropp, meg jeg legger trykk på var. Jeg fant sakte men sikkert ut at det å se bra ut i 2,5 mnd ikke ville være noe for meg. Det ga meg ingen helsegevinst på sikt, og det ga meg heller ikke bedre selvbilde på sikt. Det ble fort til at man gjorde hastverkstiltak både på treningsfronten og kostholdsfronten. Og hvilken nytte har det, da?

Jeg har ofte tenkt over, hvorfor trener jeg, og hvem gjør jeg det for? Jeg er igjen tilbake til sosiale medier hvor det florerer av bilder som viser godt trente mennesker. Overalt! Er det derfor vi gjør det? Skal personer som er "fit" sette ny standard på hvordan vi som mennesker skal se ut, og er det kun når vi ser slik ut at vi kan åpent si at vi liker oss selv?!

Jeg må erkjenne det at hver gang jeg ser et slikt bilde, går forbi et ukeblad hvor en slik kropp pryder fremsiden, kommer det et sukk. Jeg skulle som mange andre ønske at en slik kropp løste alle problemer rundt selvtillitt, og at det var en mirakelkur for dårlig selvbilde.
Jeg var igjennom ganske mange faser før jeg fant ut at dette absolutt ikke var sunt. Jeg har lenge slitt med dårlig selvbilde, og begynte å slanke meg. Da for at jeg skulle se nogelunde ok ut i shorts før en sydentur. Sydenturen kom, og jeg følte meg noe bedre kroppslig. Jeg fortsatte etter at jeg kom hjem igjen , og jobbet igjen mot neste sommer. i puljer! Der kom feil nr 1. Jeg begynte å trene for å se bra ut på sommeren, og for å få mer oppmerksomhet og aksept for kroppen. Som om jeg ble en bedre person av det. Absolutt ikke.
Så traff jeg ei venninne som fikk meg på rett spor. Vektnedgangen ble sakte en livsstil, og jeg jobber nå ikke mot noe sommerkropp, men en helårskropp som jeg kan trives med! Dette uavhengig av om vekta sier det samme hele året, så lenge jeg trives med meg selv, og gjør det kroppen sier er rett! Så lenge energien, viljen og gleden er der i hverdagen kan sommerkroppen 20ettellerannet reise dit peppern gror. Jeg vil trives med meg selv hele året, ikke bare på sommern..

Slik det skulle vært! 

Bli klar over dine svake sider.

Nå snakker jeg ikke om selvtillitsmessig, men matmessig. Hva slags mat er du svak for, og når klarer du ikke å motstå fristelsene?

For meg er sjokolade, pasta og potetgull min desidert svakeste side når det kommer til snacks og dagligdags middag. Jeg er av den typen som ikke klarer å ta kun en rute sjokolade, eller en liten skål med potetgull. Fare med potegull for min del, er at det ofte innebærer at jeg har med dip i samme slengen. Nå som det kommer en ferdig dip laget av kesam er faren enda større.
Jeg spør ofte meg selv, hvorfor i alle dager jeg kjøper dette- når jeg vet det ikke er bra for meg. En ting er om jeg faktisk hadde klart å beherske meg, men det må jeg inrømme at jeg ikke klarer. Jeg glemmer fort hvor mye kcal det er i kun en neve potetgull og et par "dypp" i dipdunken.  Jeg er i perioder veldig flink til å ikke kjøpe inn noe av matvarene/snopet jeg vet jeg er svak for, men som oftest roper det alt for høyt på  meg fra hylla i butikken.

En annen ting jeg har tenkt over i det siste er; hvilke situasjoner klarer jeg ikke si nei? Nå tenker jeg på de gangene man er ute i sosiale sammenhenger eller på besøk hos venner/familie. En veldig positiv ting med cøliakien er at kaker/kjeks osv kan man som oftest ikke spise når man er på besøk, for det er ikke alle som tenker på at du ikke tåler slikt. Da blir det naturlig at du sier "neitakk det er ikke så farlig". Og da tenker du ikke over det faktum at du egentlig har lyst på det, for du vet hvor lite verdt det er når du ført blir syk. Du har "akseptert" at dette kan du ikke spise. Hvorfor klarer jeg ikke å si nei ellers også? Når jeg vet at jeg fortsatt ikke har godt av det, selv om jeg ikke blir syk på lik linje som om jeg får i meg gluten?
Jeg sliter særlig med å si "nei" i situasjoner der folk har lagt inn litt innsats for å ha noe å servere meg når jeg kommer på besøk. Da har jeg ofte ikke samvittighet til å si nei, for jeg vet at det overhode ikke er alle som biter seg merke i at jeg ikke tåler gluten. Så samvittigheten biter meg i ræva, på den ene eller andre måten uansett hvordan det blir.

En annen tilståelse jeg må komme meg til meg selv, er at jeg er utrolig dårlig på å velge "sunne" alternativer når jeg er ute å spiser. Det blir ofte pizza, pasta, poteter osv ettersom "lettvint" mat idag har blitt lettere å få tak i ute for oss med Cøliaki. Som alt annet har det en bakside.

Jeg må, for min egen del bli enda mer obs på dette, og tenke over hva jeg putter i munnen, selv om jeg ikke er hjemme. Det er tilslutt KUN meg selv jeg lurer...

Er det fler som kjenner seg igjen i dette?

Slik ser absolutt ikke min kostsirkel ut til tider. 

Röhnisch shapetights

Idag har jeg gått til innkjøp av Anti-shake tightsen Shape Lydia 7/8 fra Röhnisch. Dette som en liten bursdagsgave til meg selv fra meg selv. Jeg er veldig spent på hvordan denne er under trening, og om den holder det den lover.
Den er ganske så stiv i pris, men idag er den på 40% på GetInspired og da klarte jeg ikke la være å kjøpe den :) Den er kun på salg i dag, så løp å kjøp!
Gleder meg enormt til den dumper ned i postkassen min i starten av neste uke!

Bestilt tightsen i blå, og gleder meg masse til å ta den i bruk :) 

Oppdatering av " 6 ukers programmet"

Jeg skrev for en stund tilbake om at jeg var med på å prøve ut. De som har lest tidligere innlegg har kanskje fått det med seg Jeg fikk satt opp ett helkroppsprogram av min venninne som n er utdannet PT.
Jeg kastet meg villig med på denne utfordringen og begynte med strukturert trening.

Nå er dette "programmet" ferdig, og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg elsker det!
De 2 første ukene gikk jeg ned i underkant av 2 kg, og ett par cm jevnt over kroppen. Venninn mi har tatt bilder underveis, men det er ikke bilder jeg har veldig lyst til å legge ut. Hvertfal ikke enda. Men jeg, ser ganske stor forskjell, noe av musklene er blitt mer synlig og du ser forskjell på huden. Jeg har fortsatt masse jobb igjen, men jeg skynder meg sakte. Jeg har ikke dårlig tid, og er fokusert på å gjøre dette riktig. Førstkommende tirsdag er det tid for ny bodyscan, og jeg grugleder meg til denne. Det er da man virkelig få se resultatene. 

målet er fortsatt økt muskelmasse og nedgang i fettprosenten. Vekt har jeg sett mer og mer bortfra ettersom muskler veier mer enn fett. Jeg jakter på en sunn kropp, og en kropp jeg kan trives med. Jeg er jo så heldig at en av mine nærmeste venninner ar utdannelsen som trengs ffor at jeg skal få den hjelpen jeg trenger. Ikke bare kunnskapen rndt trening, men også motivasjon og oppmuntring når ting ikke går fremover eller at jeg ikke ser resultatene selv. Det å ha ett slikt menneske rundt seg, er gull verdt og er en faktor til at jeg har kommet dit jeg er idag.

Programmet som ble satt opp, er noe jeg fortsatt bruker, med noe modifikasjoner. Jeg loggfører treningen, og jeg ser sakte men sikkert fremgang styrkemessig. Samtidig har jeg ett par økter i uka der jeg kun trener kondisjon. Jeg er ikke noe langkjøringsmenneske, men er mer intervall menneske. Dette fungerer for meg, og er veldig god trening for å få opp pulsen. Og man føler seg kjempe sliten etterpå! Det er en evig magisk følelse som jeg virkelig elsker. Bakkeløp er som kjent godt for rumpe og er en flott øvelse for også å få opp pulsen og forbrenne både fett og kalorier. 

jeg har fra 5/5 til nå forbedret joggerundetiden min med 6(!) minutter, og dette er jeg strålende fornøyd med. Jeg håper og tror at jeg klarer å fortsette denne "trenden" jeg er inne i, sette meg realistiske mål og underveis få det bedre med meg selv :)