Superfrokost for muskler

Igår kveld fikk jeg skikkelig lyst på noe godt, og sunt. Siden jeg prøver å få litt muskler ville jeg ha noe med proteiner i. Jeg googlet i vei, og kom over en oppskrift jeg modifiserte litt :)

Proteinlapper

* 2 egg
* 2 Eggehvitter
* 3 ss Mager Vaniljekesam
* 2 "never" havregryn
* 1 ts Fiberhusk
* 15 Dråper vaniljestevia
* 0,5 Dl Skummetmelk
* Kanel/kardemomme ( Kan sløyfes)
* 1 ss Nøytral olje

- Bland melk, olje, kesam og fiberhusk i en blender eller bruk stavmikser.
- La fiberhusken svelle.
- Bland inn Egg, Havregryn og olje. Kjør dette til en smidig røre.
- Ha opp i stevia med Vaniljesmak, eller annen smak.
- Stekes på relativt lav varme til de blir gylne.


Dette smakte helt fantastisk! Og det metter :)

Veldig godt med banan og kanel på :)

Noe er tyngre enn annet..

Men trening hjelper noe..
Jeg er ikke av de som bruker bloggen til å øse ut min egne tanker- og frustrasjoner. Om det ikke dreier seg om dårlig service på resturanter/utesteder, eller dårlige treningsresultater. Men, noen ganger er det kanskje lettere å få et annet perspektiv på ting når man får det ned på papir? 

Det skjedde mye i sommer, mye som jeg absolutt ikke angrer på eller føler var forgjeves. Det gjorde mye med meg som menneske, og jeg har egentlig ikke hatt det bedre med meg selv enn det jeg har det nå. Fast jobb, en magisk rutine på trening( som forøvrig gir resultater- say helo til Mr. Bieceps!) og venner jeg setter umåtelig pris på. Men- det er alltid et men, er det ikke? 

Prisen for å slippe seg selv ut av sin egen komfortsone, den er ikke alltid positiv. I mitt tilfelle føler jeg at jeg har tatt for mange "bråsjanser" for å komme meg ut av denne. Jeg bestemte meg for å gjøre noe anderledes, da det er tydelig at det gamle ikke fungerte som det skulle.  Ut av det gamle, trygge og kjente. Men man lærer av dette også. Det er bare veldig kjipt, når man sitter igjen på andre siden, uten noe som helst resultat eller bedre selvfølelse. Tvert imot, man føler seg crappy og skikkelig " spytta ut og tråkka på". Der er jeg nå, og jeg lurer virkelig på hvor lenge det skal vare denne gangen.

Nå flykter jeg fra realiteten med mye jobb, og over gjennomsnittet mye trening. Døgnet er blitt snudd på hodet og man sover til langt på natt. Dette er kjent, og jeg vet med meg selv at dette blir en kamp for å komme seg opp å på fote. Kanskje jeg igjen, trenger en ny start- hvor jeg tenker kun på meg selv? 

Treningsoppdatering

Jeg har endelig kommet inn i en god periode- dette har vært etterlengtet.
Jeg startet med nytt og friskt mot 1 Januar, da abn mitt på Elixia igjen ble åpnet :o) For en lykke!

Den 18-19 Januar var jeg å besøkte herlige Caroline, og det ble 2 dager med 2 helt sinnssykt råe økter. Det ble helt klart at vi var gode treningspartnere som la vekt på det samme- stort sett. Resultatet etter den helgen, var gangsperre og vansker med å gå normalt ei uke etterpå. Dette til tross for god tøying og bevegelser for å myke opp muskulaturen. Jeg trente allikevel jevnlig uka etterpå, men da ble det naturlig vis fokus på overkropp. Dette ettersom beina mine var helt ødelagte.
Ny personlig rekort på 1RM i beinpress, den lyder på 213(!) Kg! Dette er jeg virkelig fornøyd med. Neste mål er å øke med 10 Kg :)

Ellers så har jeg igjen gått tilbake til veiedager- ikke ukentlig med 2 ganger i mnd. Dette for å ikke bli helt slavisk slik jeg var en periode. Det var ikke bra for psyken min.
Den 21. Januar tok jeg for første gang etter Juli( hvor treningen omtrent sluttet) ny Body Scan. Og den var virkelig ikke så ille som jeg hadde trodd. Jeg har faktisk redusert det viscerale fettet mitt fra 101.2 til 97.1.
Når jeg ser tilbake på tidligere scanninger- har jeg faktisk aldri vært så "lav" på dette punket før. Så jeg fikk rikelig med motivasjon og skryt av PT på mitt lokale Elixia senter. I Februar blir det nok til at jeg tar meg rå til en PT pakke, dette som enda en motivasjons og pressfaktor.

Gammelt bilde av meg og Caroline- en jente jeg er fantastisk stolt av og fryktelig glad jeg ble kjent med <3